Skomakeren

Skomaker Cathinke Ramone Hosen reparerer dine dårlige sko, men vurderer å lage sko som varer i 30 år.

By Mona Maria Løberg

24.11.2023 10:28

Det er som om du kommer ut av en tidsmaskin, når du entrer Cathinke Ramone Hosen sin forretning, Fot i Hosen. Det er kanskje ikke så underlig, siden hun overtok forretningen S. Kalleklev eftf. av Svein Åge Moldestad i 2018. Med det fulgte inventar, maskiner og utstyr fra det ble startet verksted i 1880-årene.

Skomaker Moldestad trengte folk, og Cathinke var interessert. Hun likte arbeidet så godt, så hun satset videre. Hun spurte om å få ta fagbrev, og fikk gå i lære hos han. Det var 2 år skole og 2 år i bedrift. Da hun fullførte, var hun den første som hadde tatt fagbrevet som skomaker på 16 år!

– Det er ikke alltid så god kvalitet når ting blir reparert av noen uten fagbrev, forteller hun.

Av og til må hun gjøre reparasjoner på ny, fordi det først har blitt gjort en slett jobb av noen andre.

Nettsiden til Fot i Hosen

Facebook

Instagram

Kommunereparatør

Faget er spennende, men man må gjøre alt. Mottagelse av kunder, papirarbeidet og selve reparasjonen.

– Det hadde vært lettere for meg om jeg hadde kommet inn i kommunen. Som en kommunereparatør! skyter hun ut.

Hvis hver kommune hadde hatt sin reparatør, hadde man sikret at yrket fikk bestå, at kunnskapen ikke forsvinner og sikrer tilgang på reparasjoner.

– Burde man ikke det minste ha én reparatør? spør hun.

Også vesker kan repareres i verkstedet i Vestre Torggate 10.

Nok arbeid, lite inntekt

Cathinke har ikke hørt om det finnes noen støtteordninger for arbeidet hun gjør. Hun synes det er rart. Arbeidet hun utfører er jo samfunnsnyttig, og inntjeningen i bransjen er lav.

Stor maskin hos Fot i Hosen, skomakerverksted

Hun får nok oppdrag, men prisen hun kan ta er ikke så stor. Gir reparasjonene nok til en grei inntekt?

– Nei, på ingen måte! sier hun tydelig, og forteller at hun tar ut mellom 5-10.000 kr i lønn i måneden.

Heldigvis betaler hun ikke blodpris for å leie lokalet. Eierne ønsker at det skal finnes en skomaker der.

– Få vekk momsen. Det hadde utgjort mye, mener Cathinke.

Når du får noe reparert i dag består 25% av prisen du betaler til staten – altså merverdiavgift eller moms. Det er moms på tjenester, også reparasjon. Denne avgiften har vi i Naturvernforbundet prøvd å fjerne.

Vil gjøre det billigere å reparere

Cathinke er enige med oss om fjerning av momsen, og har også en oppfordring:

– Når dere skriver om å fjerne momsen, ikke skriv at det vil gjøre det billigere for kunden.

Cathinke påpeker at inntekten er alt for lav. Det må lønne seg for reparatørene å drive med reparasjon også.

Den gamle symaskinen er laget i Vest-Tyskland i midten av 40-tallet. Etter at Cathinke fikk den reparert, fungerte den fint. Det tok bare et par måneder å få den sendt delen hun trengte fra Tyskland.

Kvalitet varer i 30 år

Hun vurderer å begynne å produsere nye sko med høy kvalitet. Det ligger det nok mer penger i enn reparasjon, tror hun. Om vi kjøper ting som er dyre nå, så kan de være billige på sikt. Det kan for eksempel virke avskrekkende å få laget seg sko til flere tusen kroner, men man har de i 20-30 år. Og det er så mange muligheter å få tilpasset i utførelsen, når skomaker har tett kontakt med kunden.

– Sko burde være noe man arvet! sier Cathinke, som mener at kvaliteten på skoene man får kjøpt i butikk er alt for lav.

Fot i Hosen, skomakerverksted, sko reparereres — Sko laget av materialer av høy kvalitet, er lettere å reparere.

Plastsko som smuldrer opp

Bunadsskoene man får på OBS er horrible, mener hun. Det er ikke så overraskende, men de litt dyrere skoene er heller ikke så veldig gode.

Hun mener det er et godt marked for å gjøre det, for de kvalitetsbevisste har fått et dårligere tilbud i butikkene. Etter 2012 skjedde det noe. Kvaliteten på skoene sank. Råvarene ble dårligere, mer syntetiske materialer og dårligere lim.

– Sko fra Rieker kan for eksempel gå i stykker i løpet av 1 år! forklarer hun.

Fot i Hosen, skomakerverksted, viser rieker sko — Cathinke viser merkingen i et skopar og hva de ulike symbolene betyr. Informasjonen forbrukerne får, er alt for mangelfull mener hun.

Det er vanskeligere å fikse syntetiske materialer. Det brukes mye plaststoffer, stoffer som har for dårlige støtepunkter og materialene smuldrer opp. Polyuretan er et plaststoff som brukes mye i sko.

– Det blir som å lime sand, forteller hun. Det er ikke så lett å kjenne igjen kvalitet, og selv ikke de ansatte i skobutikkene vet hva skoene er laget av!

Men det finnes heldigvis sko som er bedre å reparere. Og Cathinke sier det som rett ut:

– Som ikke er et søppelprodukt.

Hun er tydelig oppgitt over tingenes tilstand, og forteller hvordan en del produsenter ikke tar samfunnsansvar. Som lager ting bevisst dårlig, for at det skal bli raskt ødelagt.

– Det nyeste jeg har på meg nå, er fra 2006, sier hun. Jeg har kvalitetssans, det har jeg fra utdanningen. Hvor god er trådkvaliteten?

For å vite noe om kvaliteten på skoene må man se å materialene.

– Dette er nok den samme plastblandingen som man pleier å ha, sier hun og studerer en sko nøye. Og lær på overdelen, og kanskje en hemp. Men ikke spesielt bedre kvalitet enn andre sko. Lureri over hele fjølen!

Produsentene må tvinges

Cathinke mener at forbrukerne må få tilgang til mer informasjon om det de kjøper.

– Vi må slutte å kjøpe blindt! For å få til det, må produsentene bli tvunget til å oppgi informasjonen.

Noe står det på innsiden med små symboler og liten skrift. Cathinke viser oss symbolene vi skal se etter. Det skal være noe lær på skoen hun viser frem.

– Ofte står det lær, men ikke hvilken del som er det. Ofte er det lite lær, og resten er syntetisk.